Tularemi (harepest) og flått
Sist oppdatert: juli 2026
Medisinsk forbehold
Dette er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege. Ved mistanke om sykdom, kontakt fastlege eller legevakt (telefon 116117).
Tularemi, ofte kalt harepest, er en bakteriesykdom som kan smitte mennesker på flere måter – blant annet gjennom flåttbitt. I Norge er sykdommen kjent, men flåttbitt er bare én av flere smitteveier. Her får du oversikten over hva tularemi er, hvordan man smittes og når du bør oppsøke lege.
Hva er tularemi (harepest)?
Tularemi skyldes bakterien Francisella tularensis. Sykdommen rammer særlig harer og smågnagere, og navnet «harepest» kommer av at man ofte ser syke og døde harer i utbruddsområder. Mennesker kan smittes på flere måter:
- Gjennom flåttbitt eller bitt/stikk fra andre insekter
- Ved kontakt med syke eller døde dyr, for eksempel harer
- Gjennom forurenset drikkevann
- Ved innånding av støv fra smittet materiale
Fakta
Tularemi er en sjelden sykdom, og flåttbitt er bare én av flere smitteveier. I Norge er drikkevann og kontakt med gnagere/harer også kjente kilder.
Symptomer
Symptomene på tularemi avhenger av hvordan man er smittet, men vanlige tegn er:
- Plutselig feber, frysninger og hodepine
- Slapphet og muskelsmerter
- Hovne lymfeknuter, ofte nær inngangsstedet
- Ved smitte gjennom huden (for eksempel flåttbitt): sår eller byll der bakterien kom inn
- Ved smitte via vann: halsbetennelse og hovne lymfeknuter på halsen
Nar du bor til lege
Får du høy feber, hovne lymfeknuter og et sår etter et flåttbitt eller etter kontakt med døde harer/gnagere, kontakt lege. Fortell om mulig eksponering. Tularemi behandles med antibiotika.
Behandling
Tularemi skyldes en bakterie og behandles med antibiotika. Riktig behandling gir som regel god effekt, og tidlig oppstart er en fordel. Til forskjell fra TBE, som er en virussykdom uten spesifikk behandling, finnes det altså effektiv behandling mot tularemi.
Hvor vanlig er det?
Tularemi opptrer i Norge fra tid til annen, ofte i forbindelse med svingninger i smågnagerbestanden («lemenår» og lignende), og enkelte utbrudd er knyttet til forurenset drikkevann. Flåttbåren tularemi er sjelden sammenlignet med de vanligste flåttbårne sykdommene som borreliose. At antallet tilfeller kan svinge fra år til år henger sammen med hvor mye smågnagere og harer det er i naturen, siden disse dyrene er sentrale i smittesyklusen.
Ulike former for tularemi
Tularemi kan arte seg forskjellig avhengig av hvordan bakterien kom inn i kroppen. Ved smitte gjennom huden – for eksempel via flåttbitt eller håndtering av et sykt dyr – ses ofte et sår ved inngangsstedet og hovne lymfeknuter i nærheten. Ved smitte gjennom forurenset drikkevann er halsbetennelse og hovne lymfeknuter på halsen vanligere. Innånding av smittet støv kan gi mer lungepregede symptomer. Denne variasjonen er en av grunnene til at tularemi kan være vanskelig å kjenne igjen, og hvorfor det er nyttig å fortelle legen om mulig eksponering.
Slik reduserer du risikoen
- Beskytt deg mot flåttbitt med flåttmiddel og riktige klær.
- Unngå å håndtere døde harer og gnagere med bare hender.
- Vær forsiktig med drikkevann fra usikre kilder i naturen.
Tips
Sjekk kroppen for flått etter turer. Se også den samlede oversikten over flåttbårne sykdommer og les om feber etter flåttbitt.