Flått på reise: dette må nordmenn vite
Sist oppdatert: juli 2026
Flått finnes ikke bare i norsk skog og mark. Reiser du utenlands, kan du møte flåttarter og flåttbårne sykdommer som er sjeldne eller ukjente hjemme. De fleste reiser går helt fint, men litt kunnskap og forberedelse gjør at du unngår de vanligste fellene. Her får du oversikten over hva nordmenn bør vite om flått på reise.
De samme grepene gjelder overalt
Uansett hvor i verden du er, er grunnbeskyttelsen den samme som hjemme: dekk til hud, bruk flåttmiddel, og sjekk kroppen etter turer i naturen. Flått lever i fuktig vegetasjon – høyt gress, kratt og skogbunn – og de fleste bitt skjer under vandring, camping, safari eller annen utendørsaktivitet.
- Bruk flåttmiddel med DEET eller ikaridin på huden.
- Ha på langbukse og stapp buksebenet ned i sokkene i tett vegetasjon.
- Sjekk kroppen grundig hver kveld, også hos barn.
- Har du flått på deg, fjern den riktig – grip nær huden og dra rett ut.
Tips
Ta med en flåttfjerner i toalettmappa. Da har du alltid riktig verktøy tilgjengelig, uansett hvor langt fra apotek du befinner deg.
Sykdomsbildet varierer med reisemålet
Det som skiller utenlandsreiser fra flått hjemme, er at ulike verdensdeler har ulike flåttbårne sykdommer. Her er hovedtrekkene:
- Norden og Baltikum: Borreliose og skogflåttencefalitt (TBE) er de viktigste. TBE er utbredt i Sverige, Finland og Baltikum.
- Sentral-Europa: Høy TBE-forekomst i blant annet Østerrike, Tyskland og Tsjekkia.
- Middelhavet og Sør-Europa: Middelhavsfeber (en rickettsiose fra hundeflått) er vanligst her.
- USA og Canada: Lyme-borreliose, Rocky Mountain spotted fever og alfa-gal-syndrom – en utviklet kjøttallergi.
- Afrika: African tick-bite fever, vanlig hos safarireisende.
- Asia og tropene: Et sammensatt bilde med blant annet flekkfeber og andre rickettsioser.
- Australia: Paralyseflått og alfa-gal.
I tillegg finnes den alvorlige, men sjeldne Krim-Kongo hemoragisk feber i deler av Sørøst-Europa, Balkan, Tyrkia, Afrika og Asia.
Vaksine og forberedelser i god tid
Den viktigste forberedelsen for enkelte reisemål er TBE-vaksine. Grunnvaksinasjonen er tre doser og tar tid å bygge opp, så du må starte i god tid før avreise. Les mer i artikkelen om TBE-vaksine før utenlandsreise og i pilaren om TBE-vaksine.
Det finnes ingen vaksine mot borreliose, middelhavsfeber, alfa-gal eller de fleste andre flåttbårne sykdommene. For disse er beskyttelse mot bitt og rask legekontakt ved symptomer det som gjelder.
Viktig
Vurder vaksinebehov og reiseråd hos fastlege, vaksinasjonskontor eller en reiseklinikk minst 4–6 uker før avreise. Bruk gjerne vår sjekkliste før reise til flåttområder.
Etter hjemkomst: vær oppmerksom på feber
De fleste flåttbitt gir ingen sykdom. Men blir du syk etter en reise, er det viktig at legen får vite hvor du har vært.
Nar du bor til lege
Får du feber, utslett (for eksempel en rød ring eller en svart sårskorpe der du er bitt), hodepine eller uforklarlig sykdomsfølelse i dagene eller ukene etter en reise, kontakt lege eller legevakt (116117). Fortell hvor du har vært og at du kan ha blitt bitt av flått. Reiser du med hund, gjelder egne råd – se reise med hund.
Ikke la det stoppe reisen
Poenget er ikke å skremme. Flåttbårne sykdommer på reise er relativt uvanlige, og alvorlige forløp er sjeldne. Med enkel beskyttelse, riktig vaksine der det trengs og litt oppmerksomhet i etterkant, kan du reise trygt til de aller fleste flåttområder.